Hvor godt forberedt er norske husholdninger på en krise? Ifølge DSB-rapporten 2025

De siste årene har samtalen om sikkerhet og egenberedskap i hjemmet gått fra å være et nisjetema til å bli et reelt samfunnsbehov. Norge, som ofte omtales internasjonalt som et stabilt land med høy levestandard og sterke institusjoner, er likevel ikke skjermet mot moderne trusler som kan påvirke hverdagen til vanlige familier. I mange tilfeller handler forskjellen mellom en håndterbar krise og en mer alvorlig situasjon ikke bare om myndighetenes kapasitet, men også om hvor godt hver enkelt husholdning er forberedt på forhånd.

Rapporten «Befolkningsundersøkelse om norske husholdningers bevissthet og at knyttet til egenberedskap», utarbeidet for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i januar 2025, gir et tydelig bilde av hvordan befolkningen oppfatter risiko, og hvor godt norske husholdninger faktisk er rustet til å håndtere bortfall av grunnleggende tjenester. Undersøkelsen gjennom et utvalg utført web av Ipsos-panel med representasjon av befolkningen over 18 år, basert på 1000 intervjuer gjennomført mot slutten av 2024.

Et av de mest sentrale funnene i rapporten er at nordmenns største bekymringer i økende grad handler om moderne sårbarheter, og ikke bare tradisjonelle katastrofer. Den hendelsen som skaper mest uro, er risiko for cyberangrep mot styringssystemer og kritisk infrastruktur. Dette peker på en økende forståelse av hvor avhengig samfunnet er av digitale løsninger, og hvor raskt et teknologisk sammenbrudd kan få praktiske konsekvenser for både offentlige tjenester og privatpersoner. Terrorangrep kommer som den neste største bekymringen, etterfulgt av hendelser som over tid har fått større oppmerksomhet, blant annet flom og økt bekymring for krigshandlinger på norsk jord. Denne utviklingen viser at risikobildet opplever som mer nært og mer sannsynlig enn tidligere.

Samtidig er det mest betydningsfulle i rapporten ikke bare hva folk frykter, men avstanden mellom bekymring og faktisk beredskap i hjemmet. Selv om mange oppgir at de har reflektert over hva de vil gjøre ved langvarig strømbrudd eller bortfall av kommunikasjon, viser Resultene at over halfparten av husholdningene ikke opplever seg som godt forberedt på å klare seg i én uke uten strøm, vann, internett eller mobilnett. Dette er spesielt viktig fordi spørsmålet i 2024 ble endret til å gjelde én uke, mens tidligere undersøkelser målte husholdningenes evne til å klare seg i tre dager. Endringen samsvarer med myndighetenes anbefaling om at innbyggere bør kunne håndtere en krisesituasjon uten hjelp fra samfunnet i en begrenset periode.

Når det gjelder hva folk faktisk har tilgjengelig hjemme, viser rapportene på de fleste husholdninger har grunnleggende utstyr som alternative lyskilder, stearinlys og fyrstikker eller lighter. Mange har også tørrmat eller hermetikk som dekker trenger i noen dager, samt førstehjelpsutstyr og strømbank til mobil. Likevel avdekkes det tydelige svakheter på områder som kan bli kritiske ved en mer langvarig hendelse. Lagring av drikkevann er fortsatt begrenset og ikke økt sammenlignet med året før, og andelen som har supplerende løsninger som DAB-radio med batterier, jodtabletter eller alternative energikilder, er fortsatt relativt lav.

Rapporten rapporterer også at beredskap ikke bare handler om hva man eier, men om hva man kan og vet. Selv om over halvparten oppgir at de kan grunnleggende førstehjelp, finnes det fortsatt en betydelig mangel på konkrete planer for hvordan man skal hente informasjon eller søke hjelp dersom mobilnett og internett faller bort. Andelen som har tenkt gjennom dette, har riktignok økt, men er fortsatt lav. Dette betyr at mange husholdninger i en reell krisesituasjon kan stå uten både informasjon og mulighet til å koordinere med familie eller nærmiljø.

Og annet viktig funn er hvor begrenset kunnskap mange har om kommunale beredskapsløsninger. En relativt liten andel av befolkningen kjenner til om kommunen har et raskt møtested for innbyggerne ved større ulykker og kriser. Selv om flere oppgir at de vet hvor de kan finne informasjon fra kommunen dersom en krise inntreffer, er usikkerheten fortsatt stor. Dette viser at effektiv beredskap også har en lokal dimensjon, og at informasjon om kommunale planer bør være både synlig og lett tilgjengelig før en hendelse faktisk oppstår.

Samtidig viser rapporten tegn til en gradvis endring i holdninger. Et klart flertall støtter på standen om at husholdninger må være forberedt på å klare seg uten samfunnets hjelp i én uke, og det har vært en økning i andelen som oppgir at de har styrket egenberedskapen det siste året. I tillegg tyder resultatene på at informasjonsstiltak fra DSB har hatt effekt, ettersom mange som har lest brosjyre egenberedskap enten har utført tiltak eller planlegger å gjøre i nær fremtid.

Konklusjonen er tydelig: selv i et land med sterke institusjoner og høy tillit, kan en krise raskt påvirke hverdagen dersom grunnleggende tjenester faller bort. Egenberedskap bør derfor ikke forstå som et ekstremt tiltak eller som en reaksjon drevet av frykt, men som et rasjonelt og ansvarlig valg for å styrke familiens trygghet og motstandskraft. Utfordringen fremover er ikke bare å øke bevisstheten om risiko, men å sette denne bevisstheten til enkle planer, praktiske tiltak og bærekraftige vaner som reduserer sårbarheten når det uventede skjer.

Kilde: DSB, “Befolkningsundersøkelse om norske husholdningers bevissthet og atferd knyttet til egenberedskap”, januar 2025.