De første 24 timene: Hva som egentlig skjer når en by slutter å fungere

Å forstå de første timene av en krise kan være mer verdifullt enn noe førstehjelpsutstyr.

Når en større krise oppstår, antar de fleste at selve katastrofen vil være den største utfordringen.

I virkeligheten varer katastrofen ofte bare i noen få minutter.

Det som kommer etterpå kan vare i dager.

Og det er da den virkelige krisen begynner.

Enten det er et jordskjelv, en flom, en stor skogbrann, et omfattende strømbrudd eller et cyberangrep, har de alle én ting til felles:

Ingen av dem bringer en by til stillstand på egen hånd.

Det som virkelig setter millioner av mennesker i fare, er forstyrrelsen av systemene de er avhengige av hver dag.

De første 24 timene er ikke et kappløp for å overleve.

De er et kappløp mot den gradvise svikten av disse systemene.

Den første timen: Ingen vet egentlig hva som skjer

De første minuttene er nesten alltid dominert av usikkerhet.

Sosiale medier fylles med motstridende videoer.

Rykter sprer seg raskere enn offisiell informasjon.

Alle begynner å ringe samtidig.

Mobilnettverkene blir overbelastet.

Nødetatene mottar tusenvis av samtidige anrop.

På dette stadiet er det sjelden lurt å handle impulsivt.

Det beste er å observere.

Forstå.

Verifisere.

Pålitelig informasjon blir en av dine mest verdifulle ressurser.

Mellom time to og seks: Dominoeffekten begynner

En moderne by fungerer fordi hundrevis av sammenkoblede systemer jobber sammen.

Når ett svikter, begynner andre å slite.

Et strømbrudd betyr ikke bare at man mister elektrisiteten.

Det kan også forstyrre:

• Pumpesystemer for drikkevann.
• Trafikklys.
• Bensinstasjoner.
• Mobilmaster.
• Minibanker.
• Elektroniske betalingssystemer.
• Heiser.
• Kjøling for mat og medisiner.

På dette punktet er ikke den opprinnelige hendelsen lenger det største problemet.

Det er kaskaden av konsekvenser.

Mellom time seks og tolv: Menneskelig atferd endres

Etter hvert som usikkerheten vedvarer, begynner folk å reagere.

Det blir trengsel i matbutikkene.

Køene ved bensinstasjonene vokser.

Minibankene går tomme for kontanter.

Veier blir overbelastet.

Tusenvis av mennesker prøver å løse nøyaktig samme problem på nøyaktig samme tid.

Systemer designet for normal belastning begynner å operere ved sin kapasitetsgrense.

Ikke fordi ressursene umiddelbart har forsvunnet.

Men fordi etterspørselen blir konsentrert i løpet av en svært kort periode.

Etter tolv timer: Selvforsyning begynner å bety noe

På dette stadiet opplever ikke lenger folk krisen på samme måte.

Familier med vann, mat, belysning, medisiner og en enkel beredskapsplan kan forbli trygt hjemme.

De sparer på energien.

De unngår unødvendig risiko.

De tar bedre beslutninger.

De som ikke var forberedt, har ofte lite annet valg enn å forlate hjemmet, stå i lange køer, lete etter forsyninger og være avhengige av systemer som kanskje fortsatt er i ferd med å gjenopprettes.

Forskjellen ligger ikke i hvem som eier mest.

Det handler om hvem som har flest valgmuligheter.

Syv spørsmål du bør kunne svare på i dag

I stedet for å spørre hva du bør kjøpe, spør deg selv om du allerede kjenner svarene.

1. Hvordan vil jeg motta informasjon hvis internett slutter å fungere?

Ikke stol på én enkelt app.

En batteridrevet radio og flere offisielle informasjonskilder forblir essensielt.

2. Hvor mye drikkevann har jeg egentlig hjemme?

Ikke hvor mye du vanligvis forbruker.

Hvor mye du har lagret.

De fleste husholdninger har bare vann for noen få timer.

3. Kan jeg klare meg i tre dager uten å kjøpe noe som helst?

Ikke bare mat.

Også vann.

Medisin.

Hygieneprodukter.

Strøm.

4. Hvis familien blir separert, vet vi hvor vi skal møtes?

Mange familieberedskapsplaner svikter fordi de er fullstendig avhengige av mobiltelefoner.

5. Hvor mye kontanter har jeg tilgjengelig?

Under mange strømbrudd slutter bankkort å fungere, selv om bankene i seg selv fortsatt er i drift.

6. Kjenner jeg til en alternativ rute hjem?

Aldri ta for gitt at din vanlige rute vil være åpen.

7. Hvilken del av livet mitt har et «single point of failure»?

Elektrisitet.

Internett.

Telefonen din.

Bilen din.

Å identifisere disse avhengighetene er det første steget mot å redusere dem.

Beredskap handler ikke om hamstring

Det handler om å forstå hvordan en by fungerer.

Jo mer du forstår systemene rundt deg, desto bedre vil beslutningene dine være når ett av dem slutter å fungere.

Resiliens begynner ikke når hjelpen ankommer.

Den begynner mens du fortsatt har evnen til å ta rolige, informerte beslutninger.

Avsluttende tanker

De første 24 timene er ikke de viktigste fordi de er de farligste.

De er de viktigste fordi du fortsatt har evnen til å velge.

Etter hvert som tiden går, vil du bli stadig mer avhengig av at kritiske systemer blir gjenopprettet.

Før det skjer, vil din største ressurs ikke være utstyret du har kjøpt.

Det vil være kunnskapen du tilegnet deg før du noen gang trengte den.

Du vil kanskje også like

• 72-timers beredskap
• Nødkommunikasjon: Slik holder du kontakten når nettverkene svikter
• Din første reaksjon i en krisesituasjon er vanligvis den gale
• Slik lager du en familieberedskapsplan
• Hva du bør gjøre ved strømbrudd hjemme
• Beredskapssett: Hva alle husholdninger bør ha klart